people always leave?

People always leave. Eller Peyton sier hvertfall det. Dersom jeg skulle tro på det hadde jeg ikke hatt den minste lyst til å våkne om morgenen. Men det at folk ofte drar er egentlig sant, det må jeg innrømme. At de beste drar fra oss, de som har vært ved siden av oss hele veien, de som har holdt oss i hånden hele tiden, om ikke i hånden så hvertfall i lillefingeren. De som har en skygge som har smeltet med våres. De som du tror aldri vil forlate deg fordi de alltid har vært der og ser ut til alltid å ville være der.  

En eller annen gang i livet må vi gjennom mye på grunn av mennesker som lenger ikke er en del av vår hverdag, men de er fortsatt en del av oss. Først er det vanskelig og du skjønner ikke hvordan du skal klare det, det virker umulig. Men etter hvert som tiden går blir du mer og mer vant til det. Hverdagen din forandrer seg, alt blir annerledes og det blir lettere. Du tenker fortsatt på det, men ikke hvert minutt som før, ikke hver time eller hver dag, men kanskje annenhver. Gjennom livet kommer det mange nye mennesker inn i våre liv, noen blir der lenge andre er bare innom en kjapp tur. Noen setter dype spor andre merker vi knapt nok. Noen blir for alltid, andre blir plutselig borte. Men selv om de drar, så er de alltid med oss på en eller annen måte. En eller annen gang tenker du på dem. Kanskje er det et glad øyeblikk, kanskje et trist, men selv om folk forsvinner fra øyet våres så er de aldri helt borte.  

Men jeg er enig med Peyton. People always leave. 

..but sometimes they come back.

Kommentarer:

Tell me all about it:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5922138