when it all changed


P bildet er alle sammen. Oldeforeldre, besteforeldre, mammaer, pappaer, tanter, onkler og sskenbarn. Det er sommer, alle har p lette sommerklr og smiler pent til kameraet. Bildet er tatt i hagen, med huset i bakgrunn og et stort bord foran dekt p med alt mulig av mat og drikke. Serviset som bestemor fikk av oss i bursdaggave synes godt. Bl kanter og noe slags blomstermnster. Bare onkel som drikker fra en eldgammel grnn kopp som han aldri ville gi slipp p. I hjrnet p bildet er det en barnevogn, i den l det en 4. mneder gammel jente, lite vitende om at hun kom til se p bildet 17 r senere med trer i ynene.


Jeg holder en tallerken i hnden. En av de p bildet. Men jeg er ikke der. Jeg er p det samme stedet, men ting er ikke som da. Jeg er i det samme huset, som ikke lenger kan kalles et hus 17 r senere. delagt. Det store bordet midt i hagen er der fortsatt, med masse hull. Gresset er stort og trrne har vokst seg enorme siden sist jeg var her.


Jeg pakker ut av bokser som jeg fant i kjelleren,som mamma ba meg pakke ut. Kanskje fordi hun ikke orker selv. Kanskje fordi hun ikke har vrt i huset siden den dagen bildet ble tatt.Ikke vet jeg. Barnevognen er i kjellered, vaser, potter, glass, tallerkener? samme gamle serviset. Jeg ser p bildet, det var mange der da. N er det bare noen f igjen. Bestemor sin store kopp er borte, onkel sin grnne ogs. De finnes ikke lenger. Menneskene p bildet er borte. De dro fra oss en etter en, tidligere enn de skulle. Bare vi er igjen.


Og bildet.

Kommentarer:
Postet av: Vivian

Sinnsykt bra skrevet! Jeg er mlls. Overveldet. Fasinert. Og har nesten trer i ynene.

28.07.2008 @ 22:28
URL: http://altommeg.blogg.no

Tell me all about it:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/6043977