she pours herself some tea, filled with suger, milk and truth.

 Drinking tea, pouring suger in it like a a desperate man who has found water in the Sahara. Wondering when everything else got so sour, that this white sand is sweetest thing in my life.




one year since the heart of this small town stopped beating for a couple of days.


Someone once told me that death is like the punctation mark at the end of a sentence.
It does not matter how long the sentence was, but how meaningful.
We are all one year older, he will forever stay nineteen.

21.03.1989 - 11.05.2008

hvil i fred

I dream of you tonight, tomorrow you?ll (i'll) be gone

The moon shining down on us, like it is trying to say something. Say that it is right that we are there, together, next to each other. If not, at least we are breathing the same air.  I look up, my finger pointing at the shiniest star on the sky.

I want that one. - I said.

Typically- he answered - You always want what i can not give you.

Then you're not for me ( onda ti nisi za mene) - i was persistent

You, my dear, are not for yourself (ti, draga moja, nisi sama za sebe) - he said smiling while putting the star in the palm of my hand.


And the lights came on, i woke up. No star. No you.



I surrender myself into the arms of a beautiful stranger

He does not know how he without knowing a single thing about me, defined my past in two sentences.He does not know how the lights were shining so bright that  night that i had to close my eyes. Or how scared i am that one day that light will fade away. Or run away. Because someone once said: the light that burns twice as bright, burns for half as long.


15.03.2009, the day she gave up. Poof, gone.

out of boredom i created this.

I'm the next act waiting in the wings


Like a ghost. No strength. Just floating. Seethrough.Hearing, not listening. Speaking,not talking. Just nothing.

wild horses i wanna be like you


The days no longer smell  like they used to, so dry and gloomy.  I try to skip the poor things, bad people, i smile and move along. I am again here where my secrets end, where the wind has taken away the last petals of my desires. I am trying to grab luck by his neck. I can still smell the miracles, even though i have every reason not to. I am  in that place where trust and hope lives. In a place where light is not extinct. I am home. I am so far, but still so close.

take it back, please, take it back.

Beyonce is telling me through VH1 that her walls are tumbling down.. I am putting mine up, good thing i have done it a couple of times before.. These one i am making skyhigh and bulletproof.  Caring less.Taking back what i gave. Doing what i want to do and let the chips fall where they may. You may hate me for it, but so be it. In the end i am doing it for myself and you will survive.

So if you got something unsaid, say it, tomorrow i might no longer care for your fairytales.


goodbye,goodnight and thank you!

(the truth: I do not know how not to care, think i skipped that lesson. But i do not have to show it.)


Waking up today i realize what my body was trying to tell me yesterday. " Calm down. Stress down. Breathe."
Soar throat, no voice and headache. Walking around the house saying: not now, not now, i do not need this now.

Looking at the nightstand, open book with black words written on white pages as the soul laid bare. Making me smile.


today one of my best friends turned 18

and I have never seen you so happy. You just could not stop smiling and it was contagious. I have never been so happy on someone elses behalf as I am today. You are the most caring and amazing person and you really deserved it.

Happy birthday and congratulations with your license card, ikke noe mer glattkjøring, langkjøring og glemte kjøretimer.


Jeg kan ikke tro at denne jenta nå er myndig, skal få sitt første kredittkort og at denne lille jenten skal kjøre den store bilen, helt alene. Dette skal feires. håper du får en fantastisk dag og det beste året. We have had some good years and I hope there are many more to come! Glad i deg!

It's as soft as your pillow

"Happiness is all in the mind,let's (un)wind, and find a reason to smile!" True. And when you get to that point it's like you have entered a room which seems to open the further you go inside, like a secret cave or the magic wardrobe that led to Narnia. It echoes with foreign accents, voices and laughter. But they are not that foreign, they have always been there. This place has always been here. You just never bothered to find it, because it was easier not to.

who was this strange guy in a beatles t-shirt, all stars and ragged chinos



Lesson of the day: There is inspiration in everything. Only one rule : keep your eyes and mind open.

You just happen to be where everything feels fine

It has been snowing all day, and it does not seem like it will ever stop. That small percentage of me that liked snow has now misteriously packed its bags and left my brain. But in many ways it has been a good day. ( or is it yesterday?)


Anna Ternheim is making sweet tunes in my headphones and i am smiling. Kill me now and I will die happy. I will die knowing that I love so many people that they can not be counted on my fingers and that no matter how grey the day may be they make me smile


a new secret i have found


Even though i am not good at saying it, i know that you know it in some strange way. You are the light of my day.

I turned cold after that night

Karma is going to haunt me for a long time because of this day. I have been a bad person. Not one positive word has left my mouth. All the small things irritate me. No, everything irritates me. And I do not have a reason for all of that, it is just one of those days. I have no energy, no strenght, no thoughts, no nothing.When I woke up  it felt like someone had just taken my head and poured out everything. I feel like a small goldfish swimming in a big pond. Enormous one.

I better go sleep, before more negative words come rolling of my toungue. Sleep and forget this day, wake up as a positive Merima.

and the present now will later be past

Today I found my old drawings and notebooks. From the time when I was up til five in the morning doing nothing. When I could sleep away the whole day. When I was thinking too much and sketching even more. When I had alot of questions and very few answers.When all I wanted was to lock myself in my room and never go out. And so I did, for weeks. When I trusted very few, I don't think I even trusted myself. When Peyton was the girl I wanted to become and Lucas was the smartest person in the world. Sometimes I miss those in many ways careless days, but mostly, I don't.






my secret

Last night I left my problems in front of the door. Someone elses door, though, but equally safe, such as my own. They somehow still have not managed to find their way back to their / my home.

There it was the whole world wrapped inside my arms And I let it all slip away

location: on the floor with my legs up the wall
sterkt redusert på alle måter
soundtrack: one tree hill surrer i bakgrunnen. Gamle episoder, how I love them.

Det er tusen ting jeg kunne skrevet, tusen ting jeg har villet skrive, men jeg lar alt synke inn først. Lar alt falle på plass, sånn ordentlig.Så slipper jeg å slette det etter to dager. So I am taking a brake. Kanskje en dag, kanskje to, kanskje flere uker. Jeg har vel egentlig tatt den for lenge siden. Men jeg kommer tilbake, sterkere enn noen gang og på engelsk tror jeg. Or should I not?


and I swear that I will never take anything for granted ever again.

No ordinary wings I'll need, the sky itself will carry me back to you

jeg skriver, sletter, skriver, sletter. Men kanskje i morgen lar jeg noe bli her.

sarah bareilles - one sweet love

Life is like a box of crayons.

Life is like a box of crayons. Most people are the 8-color boxes, but what you're really looking for are the 64-color boxes with the sharpeners on the back. I fancy myself to be a 64-color box, though I've got a few missing. It's ok though, because I've got some more vibrant colors like periwinkle at my disposal. I have a bit of a problem though in that I can only meet the 8-color boxes. Does anyone else have that problem? I mean there are so many different colors of life, of feeling, of articulation.. so when I meet someone who's an 8-color type.. I'm like, "hey girl, magenta!" and she's like, "oh, you mean purple!" and she goes off on her purple thing, and I'm like, "no - I want magenta!"

John Mayer!

I am scared.


Vi har en klokke hengende på veggen i stuen. Natt til torsdag stoppet den nøyaktig halv tre. Nå isted merket jeg det var litt stille på rommet mitt, selv til kveld å være. Så ser jeg på klokken min, den har stoppet på nøyaktig halv tre den også. Jeg er redd så jeg sover. Natta.

home is where the heart is

Her så jeg for første gang verden med et barns øyne, og jeg ville ikke ha byttet det mot noe annet sted på jord. Finere finnes sikkert, men kjærere finnes ikke. Dette stedet, det er meg, mitt liv, min kjærlighet, min krybbe og min grav, min start og min slutt. Jeg kjenner hvert hjørne, hver krok, hvert lille berg, hver hump i veien, hvert tre. Jeg kjenner hver lukt. Vet om hver skygge, hvert lys fra det rosaaktige om morgen til de røde solnedgangene, hvite bomullaktige skyer til de mørke skyene som varsler uvær. Og alt er mitt, som min egen kropp, til og med mer og enda viktigere, for det er noe evig som har godtatt meg, knyttet meg til seg, merket meg for alltid. Derfor kan jeg ikke si at jeg elsker det, slik som jeg ikke kan si jeg elsker min egen kropp. Men jeg kan si: Jeg lever med det, og uten det finnes jeg ikke.

when it all changed

På bildet er alle sammen. Oldeforeldre, besteforeldre, mammaer, pappaer, tanter, onkler og søskenbarn. Det er sommer, alle har på lette sommerklær og smiler pent til kameraet. Bildet er tatt i hagen, med huset i bakgrunn og et stort bord foran dekt på med alt mulig av mat og drikke. Serviset som bestemor fikk av oss i bursdaggave synes godt. Blå kanter og noe slags blomstermønster. Bare onkel som drikker fra en eldgammel grønn kopp som han aldri ville gi slipp på. I hjørnet på bildet er det en barnevogn, i den lå det en 4. måneder gammel jente, lite vitende om at hun kom til å se på bildet 17 år senere med tårer i øynene.

Jeg holder en tallerken i hånden. En av de på bildet. Men jeg er ikke der. Jeg er på det samme stedet, men ting er ikke som da. Jeg er i det samme huset, som ikke lenger kan kalles et hus 17 år senere. Ødelagt. Det store bordet midt i hagen er der fortsatt, med masse hull. Gresset er stort og trærne har vokst seg enorme siden sist jeg var her.

Jeg pakker ut av bokser som jeg fant i kjelleren,som mamma ba meg pakke ut. Kanskje fordi hun ikke orker selv. Kanskje fordi hun ikke har vært i huset siden den dagen bildet ble tatt.Ikke vet jeg. Barnevognen er i kjellered, vaser, potter, glass, tallerkener? samme gamle serviset. Jeg ser på bildet, det var mange der da. Nå er det bare noen få igjen. Bestemor sin store kopp er borte, onkel sin grønne også. De finnes ikke lenger. Menneskene på bildet er borte. De dro fra oss en etter en, tidligere enn de skulle. Bare vi er igjen.

Og bildet.

Songs in my pocket


Jeg er misunnelig på alle som så Iron Maiden i går.

Jeg er sliten etter jobb.

Jeg teller dager til en viss person kommer hjem.

Jeg savner alt og jeg vil tilbake.

Jeg hater mygg.

Jeg vil bade, jeg vil virkelig bade.

Jeg lurer på hvor alle har gjemt seg i dag.

Jeg skal sove litt så skal jeg nyte været.

forever young

spa57128  Jeg gikk til butikken for ikke så lenge siden for å kjøpe noen småting som jeg hadde laget liste over. Jeg gikk de få minuttene det tar til butikken så sakte som mulig, for alt er grønt, det lukter godt, været kunne ikke blitt bedre. Jeg ser på den fine, blå himmelen med noen få kritthvite skyer som er så tynne at de er gjennomsiktige og livet, det er herlig. Til min venstre side en hage som ser ut som Eden. Jeg har alltid likt det huset og den hagen, men nå var den finere enn noen gang. Naturen på sitt beste can take our breath away. Alt er så mye finere om sommeren. Synes hvertfall jeg.  

Jeg sover dårlig i disse dager. Men jeg smiler fortsatt.


The Youth Group - Forever young

why do all good things come to an end

Solskinn. Glade folk. Lukten av solkrem. Is. Barn som leker ved vannet. Vann. Helst saltvann. Følelsen av ikke å ha noen ting å bekymre seg om. Frihet. Det, det er ubeskrivelig godt. Wy do all good things come to an end. 614534400dscn0992334309076583073628spa57039

I'm coming out of my cage and I've been doing just fine.

Skrevet 29. juni 2008 kl. 04.00 

Et skilt på veggen. ?Fødestue, stillhet.? Halv tre om morgenen. Det blåser en varm vind. Slik alle vinder her nede er. Jeg har gnagsår, så jeg har tatt av meg skoene. De andre ble igjen, jeg orket ikke mer, så jeg bestemte meg for å gå hjem. Men de dumme skoene. Jeg holder dem i hånden der hvor jeg står barføtt på asfalten og venter på å bli hentet. Håper ingen spyttet akkurat der tidligere på kvelden. En gjeng gutter kommer ruslende ned veien. De ler, glade, ganske så fulle. Jeg smiler, ser på skiltet igjen. ?Fødestue, stillhet? At barn fødes er nok sant, men stillhet er lite av. Det er aldri stille her når jeg tenker meg om. I Norge er det stille, her er det liv dag og natt. Guttene gikk videre ned. Jeg sitter ser på de røde neglene mine og venter. Venter på en hvit bil som aldri kommer.


Nå har jeg laget en liste med bøker jeg skal lese i sommer, siden jeg har en mistanke om at det vil bli en del tid til lesing når jeg kommer hjem igjen. Tror dere det er overkommelig? 
The Catcher in the Rye - J. D. SalingerT
The Hitch Hiker's Guide To The Galaxy - Douglas Adams
Pride and Prejudice - Jane Austen
Notes from the underground - Fyodor Dostoevsky
The count of Monte Cristo - Alexandre Dumos
The Odyssey - Homer
Wuthering Heights- Emily Bronte
The Witch of Portobello -? Paulo Coelho
A tree grows in Brooklyn - Betty Smith
Tortilla Flat - John Steinbeck
To kill a mokingbird - Harper Lee 


sikkert kjempdumt å spørre. Men altså, drikker fisker vann?

people always leave?

People always leave. Eller Peyton sier hvertfall det. Dersom jeg skulle tro på det hadde jeg ikke hatt den minste lyst til å våkne om morgenen. Men det at folk ofte drar er egentlig sant, det må jeg innrømme. At de beste drar fra oss, de som har vært ved siden av oss hele veien, de som har holdt oss i hånden hele tiden, om ikke i hånden så hvertfall i lillefingeren. De som har en skygge som har smeltet med våres. De som du tror aldri vil forlate deg fordi de alltid har vært der og ser ut til alltid å ville være der.  

En eller annen gang i livet må vi gjennom mye på grunn av mennesker som lenger ikke er en del av vår hverdag, men de er fortsatt en del av oss. Først er det vanskelig og du skjønner ikke hvordan du skal klare det, det virker umulig. Men etter hvert som tiden går blir du mer og mer vant til det. Hverdagen din forandrer seg, alt blir annerledes og det blir lettere. Du tenker fortsatt på det, men ikke hvert minutt som før, ikke hver time eller hver dag, men kanskje annenhver. Gjennom livet kommer det mange nye mennesker inn i våre liv, noen blir der lenge andre er bare innom en kjapp tur. Noen setter dype spor andre merker vi knapt nok. Noen blir for alltid, andre blir plutselig borte. Men selv om de drar, så er de alltid med oss på en eller annen måte. En eller annen gang tenker du på dem. Kanskje er det et glad øyeblikk, kanskje et trist, men selv om folk forsvinner fra øyet våres så er de aldri helt borte.  

Men jeg er enig med Peyton. People always leave. 

..but sometimes they come back.

change the world

Ghandi, Bob Marley, Muhammed Ali, J. Lennon, Martin Luther King, Angela Davis, Che Guevara.


Gjennom sine liv forandret de livene til så mange mennesker og vil for alltid bli husket. Hva skal til for å forandre noe i dag? Hvem er i stand til å gjøre noe slik i dag og bli husket for alltid?  Jeg kommer ikke på noen. Britney? Ja, hun kommer vel til å være husket, men ikke fordi hun forandret noe.Tror hvertfall ikke jeg. Noen andre?

Pessimist: One who, when he has the choice of two evils, chooses both.

242050928039946df8f5 "Do you think people can change? I mean truly change?I?d like to say yes but honestly I don't really think people can change. I mean at the end of the day you are who you are and it's probably who you've always been.? Aldri før har jeg tenkt så mye over det og aldri mer har jeg trodd på det mer. Folk forandrer seg ikke til det bedre, hvertfall veldig sjelden.  Det er veldig lett å forandre seg til det verre og når du først har gått den veien er det vanskelig å komme tilbake igjen. Det er som en nedoverbakke hvor du bare ruller og ruller.. Mens veien til noe bedre er mye hardere, en oppoverbakke, du må jobbe mye for det og de fleste gir som regel opp midt i bakken og ruller ned igjen fordi de ikke orker kjempe. Skulle ønske det var annerledes, men jeg tror ikke det er det.

then it hit me

Jeg kan ikke forestille meg en Gud som bare er en refleksjon av menneskelig skrøpelighet som belønner og straffer sitt skaperverk. Ikke helle kan jeg tro at individet overlever kroppens død, selv om svake sjeler nærer slike tanker på grunn av redsel og dåreaktig egoisme.

failure and a fiasco

There's a diffrence between a failure and a fiasco. A failure is merely the absence of success. Any fool can achieve failure. But a fiasco, a fiasco is a disaster of epic propotions. A fiasco is a folk tale told to other's to make other people feel more alive because it didn't happen to them.


Selv om alt ikke er bra, solen ikke alltid skinner og det regner en gang i blant så er det mye som er bra. Folk gjør dumme ting og noen ganger skuffer de deg, men husk at det er andre der ute som overrasker deg. Selv om skolen tar knekken på deg akkurat nå og du ikke vet hvor du skal snu deg for uansett hvor du ser så er det bøker som skal være lest og oppgaver om skal være ferdig. Så gjør ikke det noe, for den følelsen du får når du er ferdig med dem og har fri er priceless. Selv om det er søndag og du hater søndager, så er det ikke mange timer igjen og det er mandag. Selv om det regner og alt er grått, så kommer solen fram en eller annen gang og du vil sette mer pris på den etter så lang tid med regn. Alt er bra, du må bare se det på en annen måte. Tror jeg.

Ja, jeg er glad. Jeg orker ikke være lei mer, jeg er lei av å være lei. Smile to the world and the world smiles back, tror jeg.Jeg stresser ikke og jeg smiler. Jeg sprekker. Dagen har ikke vært bra, langt i fra, men jeg orker ikke mer. Jeg orker ikke bry meg mer, jeg streiker og jeg smiler. Det er herlig. Naturfagprøve på tirsdag og samfunnsfagfremføring. Jeg har øvd til begge og ligger ikke så dårlig ann. Skal sitte oppe lenge i kveld og lese, men det gjør meg ingen verdens ting, for snart er det hele over, snart er det sommer og skolefri og is og bading og sol og sukkerspinn og gress og blomster  og alt blir bra.

Good night good people.

de er så herlige.

Blessed are the hearts that can bend, they shall never be broken

Det har vært to merkelige dager. En dag igjen så er det helg igjen, tid går fort. Jeg har vært helt disconnected i hele dag, litt sånn til stede, men egentlig ikke til stedet. Vet ikke helt hvorfor. Tror det er fordi jeg har så forbanna vondt i hodet og da er jeg grinete. Kanskje fordi jeg ikke tok medisinen min, kanskje jeg bare er sliten. Slike dager bare kommer. Jeg har vondt i hodet og må sitte og analysere dikt ting i norsken, ikke bra. Det regna i dag også, hjelper ikke særlig det heller.


Men jeg har det bra, skal ikke klage mer, jeg er heldigere enn mange andre. Nå skal jeg spise litt, take my drugs og tegne litt tror jeg. Dette er en tegne dag. Kanskje jeg burde gjøre matte også, men orker bare ikke. Det får vente, selv om vi har prøve på mandag.

Film til minne om Tommy Sviund :

All I have

I never carried a rifle

On my shoulder

Or pulled a trigger.

All I have

Is a lute?s memory

A brush to paint my dreams,

A bottle of ink.

All I have

Is unshakeable faith

And an infinite love

For my people in pain.

kan det sprekke


Her om dagen etter litt roting i skoskapet fant jeg ut at jeg har flere all stars enn jeg trodde. Så nå har jeg kastet de ene i vaskemaskinen. Den litt skitne gråfargen har nå mistet alt det grå og ser bare skitten ut. Nå hører jeg de slår i det glasset på vaskemaskinen-  dunk, dunk og dunk- og jeg sitter og tenker for meg selv, er det mulig at det glasset kan sprekke?


tiden flyr

Bord fult av ark som for lengst skulle vært fylt ut eller kastet. Hyllene fulle av bøker som for lengst skulle vært lest. Rotete rom. Men så lite tid. Vi ser ikke menneske som passerer oss, noen ganger, ser vi ikke oss selv en gang. Timene flyr, dagene, månedene. Vi er hele tiden i farten. Hastverk. Vi løper som gale etter livet fordi det går så fort fra oss. Er det noen som i dag stoppet opp og tenkte at det har vært en fin dag, at du er fornøyd og ikke minst takknemlig for alt du har? Er det noen som i dag stoppet opp, om bare for et sekund, og tenkte over hvor heldig vi er?

Albert hammond Jr.

His music makes me a happy girl. Jeg smiler og smiler. Dere som ikke har hørt om Albert Hammond Jr. eller av en eller annen merkelig grunn har hørt om han, men ikke hørt på han. Ja, da vet dere hva dere skal gjøre når dere kjeder dere og trenger en oppmuntring. Funker for meg hvertfall. I am in love with Albert.

it's only in the black of night that you see the stars

uten navn Jeg liker å gå tur i mørket, alltid gjort det. Alt blir så klart når du tar på deg de gamle slitte all starsa, hendene i lommene og venter på at månen skal komme frem bak de mørke skyene og lyse over gatene og husene. Det har alltid vært noe i nattens stillhet som fasinerer. Det er om kvelden jeg tenker, planlegger, håper, undrer, nyter stillheten.

Men jeg har aldri sagt jeg klarer meg uten dagen, selv om kvelden er fin, natten rolig. Jeg kan leve uten mye om kvelden med månen, stjernene og stillheten. Men jeg vil ikke. For når jeg tenker meg om, så skjønner jeg, at den ene fine tingen med natten er at etter den kommer dagen.

with my own two hands

I can change the world
With my own two hands
Make a better place
With my own two hands
Make a kinder place
With my own two hands
With my own
With my own two hands
I can make peace on earth
With my own two hands
I can clean up the earth
With my own two hands
I can reach out to you
With my own two hands
With my own
With my own two hands

Im gonna make it a brighter place
Im gonna make it a safer place
Im gonna help the human race
With my own
With my own two hands

I can hold you
With my own two hands
I can comfort you
With my own two hands
But you got to use
Use your own two hands
Use your own
Use your own two hands

shine a light

 ( innlegg fra i går, men kom ikke frem på grunn av tekniske problemer )

Nå skal jeg straks legge meg. Må bare fikse ting og tang først. I dag skjedde det noe som changed everything, eller kanskje ikke alt, men litt hvertfall. Hvem trodde at 15 minutter og et par kloke ord kunne forandre så mye. But it can! Nå sitter jeg her,er ferdig med alle matteleksene (hiihi) og har lest masse samfunnsfag. Fun! Det er faktisk det. Jeg liker samfunnsfag, jeg liker det prosjektet vi har nå. And I am giving it my all, så vi håper det blir bra. Jeg har også igjen blitt frelst av Outlandish, de har så bra sanger at jeg ikke vet hvordan jeg skal beskrive det. Så jeg legge meg med outlandish i øra, sovne i fred  og drømme om fred på jord og ingen problemer. Problemer som
denne : 


Glemte jeg å nevne at jeg har funnet the man of my dreams, jeg skal så gifte meg med han. Så nå vet dere det også.

da jeg var liten

img0007 Da jeg var liten, visste jeg at lykke var det mest verdifulle et menneske kan ha. Jeg visste at den tristeste personen i verden var den som ikke var lykkelig. Den som ikke hadde den varme, kriblende følelsen i lungene, hjertet.. magen.Jeg viste og vet fortsatt at barn er de lykkeligste små vesenene på jord, helt til det øyeblikket når de lærer å tenke over ting. Hos noen barn skjer det tidlig og derfor tilbringer de hele sin barndom i de voksnes skremmende verden, hos noen skjer det ikke så tidlig, noen lærer aldri å tenkte så dypt og lever hele livet i ignorence and bliss. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har alltid likt bedre de som blir voksne før de burde. Av slike barn blir det bra mennesker av senere.