home is where the heart is

Her s jeg for frste gang verden med et barns yne, og jeg ville ikke ha byttet det mot noe annet sted p jord. Finere finnes sikkert, men kjrere finnes ikke. Dette stedet, det er meg, mitt liv, min kjrlighet, min krybbe og min grav, min start og min slutt. Jeg kjenner hvert hjrne, hver krok, hvert lille berg, hver hump i veien, hvert tre. Jeg kjenner hver lukt. Vet om hver skygge, hvert lys fra det rosaaktige om morgen til de rde solnedgangene, hvite bomullaktige skyer til de mrke skyene som varsler uvr. Og alt er mitt, som min egen kropp, til og med mer og enda viktigere, for det er noe evig som har godtatt meg, knyttet meg til seg, merket meg for alltid. Derfor kan jeg ikke si at jeg elsker det, slik som jeg ikke kan si jeg elsker min egen kropp. Men jeg kan si: Jeg lever med det, og uten det finnes jeg ikke.

when it all changed


P bildet er alle sammen. Oldeforeldre, besteforeldre, mammaer, pappaer, tanter, onkler og sskenbarn. Det er sommer, alle har p lette sommerklr og smiler pent til kameraet. Bildet er tatt i hagen, med huset i bakgrunn og et stort bord foran dekt p med alt mulig av mat og drikke. Serviset som bestemor fikk av oss i bursdaggave synes godt. Bl kanter og noe slags blomstermnster. Bare onkel som drikker fra en eldgammel grnn kopp som han aldri ville gi slipp p. I hjrnet p bildet er det en barnevogn, i den l det en 4. mneder gammel jente, lite vitende om at hun kom til se p bildet 17 r senere med trer i ynene.


Jeg holder en tallerken i hnden. En av de p bildet. Men jeg er ikke der. Jeg er p det samme stedet, men ting er ikke som da. Jeg er i det samme huset, som ikke lenger kan kalles et hus 17 r senere. delagt. Det store bordet midt i hagen er der fortsatt, med masse hull. Gresset er stort og trrne har vokst seg enorme siden sist jeg var her.


Jeg pakker ut av bokser som jeg fant i kjelleren,som mamma ba meg pakke ut. Kanskje fordi hun ikke orker selv. Kanskje fordi hun ikke har vrt i huset siden den dagen bildet ble tatt.Ikke vet jeg. Barnevognen er i kjellered, vaser, potter, glass, tallerkener? samme gamle serviset. Jeg ser p bildet, det var mange der da. N er det bare noen f igjen. Bestemor sin store kopp er borte, onkel sin grnne ogs. De finnes ikke lenger. Menneskene p bildet er borte. De dro fra oss en etter en, tidligere enn de skulle. Bare vi er igjen.


Og bildet.

Songs in my pocket

Jeg er misunnelig p alle som s Iron Maiden i gr.

Jeg er sliten etter jobb.

Jeg teller dager til en viss person kommer hjem.

Jeg savner alt og jeg vil tilbake.

Jeg hater mygg.

Jeg vil bade, jeg vil virkelig bade.

Jeg lurer p hvor alle har gjemt seg i dag.

Jeg skal sove litt s skal jeg nyte vret.


forever young

spa57128 Jeg gikk til butikken for ikke s lenge siden for kjpe noen smting som jeg hadde laget liste over. Jeg gikk de f minuttene det tar til butikken s sakte som mulig, for alt er grnt, det lukter godt, vret kunne ikke blitt bedre. Jeg ser p den fine, bl himmelen med noen f kritthvite skyer som er s tynne at de er gjennomsiktige og livet, det er herlig. Til min venstre side en hage som ser ut som Eden. Jeg har alltid likt det huset og den hagen, men n var den finere enn noen gang. Naturen p sitt beste can take our breath away. Alt er s mye finere om sommeren. Synes hvertfall jeg.

Jeg sover drlig i disse dager. Men jeg smiler fortsatt.


The Youth Group - Forever young


why do all good things come to an end

Solskinn. Glade folk. Lukten av solkrem. Is. Barn som leker ved vannet. Vann. Helst saltvann. Flelsen av ikke ha noen ting bekymre seg om. Frihet. Det, det er ubeskrivelig godt. Wy do all good things come to an end. 614534400dscn0992334309076583073628spa57039

I'm coming out of my cage and I've been doing just fine.

Skrevet 29. juni 2008 kl. 04.00

Et skilt p veggen. ?Fdestue, stillhet.? Halv tre om morgenen. Det blser en varm vind. Slik alle vinder her nede er. Jeg har gnagsr, s jeg har tatt av meg skoene. De andre ble igjen, jeg orket ikke mer, s jeg bestemte meg for g hjem. Men de dumme skoene. Jeg holder dem i hnden der hvor jeg str barftt p asfalten og venter p bli hentet. Hper ingen spyttet akkurat der tidligere p kvelden. En gjeng gutter kommer ruslende ned veien. De ler, glade, ganske s fulle. Jeg smiler, ser p skiltet igjen. ?Fdestue, stillhet? At barn fdes er nok sant, men stillhet er lite av. Det er aldri stille her nr jeg tenker meg om. I Norge er det stille, her er det liv dag og natt. Guttene gikk videre ned. Jeg sitter ser p de rde neglene mine og venter. Venter p en hvit bil som aldri kommer.